Ta av med… Marlies Beek | Pilot

Ikke spør denne piloten – som tilfeldigvis er en kvinne (som hun sier det selv) – om å velge mellom en hotellseng og sin egen. Hun elsker livet sitt for mye til å velge. Flyvning er livet hennes. Og mellom flyvningene har hun heroisk brakt fire barn til verden. Det ser allerede ut som hennes datter (12) vil følge i hennes fotspor, akkurat som Marlies (46) fulgte i sin fars, som også var pilot hos KLM. Hun fløy til og med sammen med ham. Når hun var sammen med han i cockpiten, var hun hans andreoffiser.

Kort biografi

Fødselsdato: 3. april 1971

Fødested: ’s-Hertogenbosch, Nederland

Stilling: Kaptein ombord på KLMs interkontinentale flyvninger siden desember 2010

Personlig: Marlies er gift og har tre sønner, Jesse (13), Fender (10) og Kester (8), og en datter, Louke (12).

Karriere: Begynte i KLM i 1991

Ikke lenge siden

26 år har passert, men det føles som i går. Jeg husker faktisk ikke min aller første flytur. Men jeg husker tydelig flyvningene til New York og Nairobi jeg foretok i den første tiden av karrieren min.

Som så mange av mine kolleger, startet jeg som andreoffiser etter å ha blitt uteksaminert fra flyakademiet. Andreoffiserer blir tilordnet interkontinentale flyvninger, som betyr at du flyr større fly.

To år som andreoffiser

Du er den ekstra piloten som tillater den andre piloten å få litt hvile. Du får ikke foreta avganger og landinger, selv om du er opplært til å gjøre dem. Du får bare sitte ved kontrollene når dere cruiser og de andre hviler. Jeg tilbrakte to år med å gjøre det.

Karriere

Etter de to årene som andreoffiser skjedde ting ganske raskt. Jeg ble andrepilot ombord på Boeing 747, hvor jeg ble værende i fire år. Deretter gikk jeg over til B747-400, igjen som andrepilot, hvor jeg ble værende en ganske god stund. Barna mine ble født i løpet av de årene. Jeg begynte også å arbeide som instruktør ved siden av pilotpliktene mine. Da jeg ble tilbudt jobb som kaptein på interkontinentale flyvninger, grep jeg sjansen med begge hender.

Samarbeid

Alle piloter har striper på ermene. En andrepilot har tre, en kaptein har fire. De fire stripene innebærer det endelige ansvaret, men tro meg, når vi flyr diskuterer vi alltid flyveplanen med hverandre. I cockpiten handler det om samarbeid og likhet.

Min far

Min far var en pilot, og selvfølgelig var han et eksempel for meg. Men igjen, dette er virkelig ikke en jobb bare for menn. Jeg har aldri blitt behandlet annerledes fordi jeg er kvinne. Jeg er bare en pilot som tilfeldigvis også er kvinne. Det er sånn jeg ser det.

Min fars karriere inspirerte meg. Vi fløy faktisk mye sammen.

Min fars navn er Wim. Jeg var andrepilot på hans siste flyvning som kaptein. Det var fantastisk. Jeg jobbet også med han som andreoffiser. Han pensjonerte seg i 2013.

En vanlig jobb

Familien min er vant til det faktum at vi flyr. Det er bare en vanlig jobb for oss. En av mine sønner har også flyambisjoner. Jeg liker det, men det er ikke noe jeg forventer. Jeg tenker knapt på det, men kun 5% av pilotene er kvinner. Så det er vel ganske spesielt, antar jeg.

Elsker jobben min

Arbeidet mitt er virkelig en kilde til enorm glede. Jeg har gjort den samme jobben i 26 år og jeg elsker den fortsatt høyt. Ikke mange kan si det om jobben sin, så jeg er også svært takknemlig.

Hvis jeg fikk lov til å velge på nytt, ville jeg velge å bli pilot.

Arbeid og familieliv

Dette er den eneste baksiden ved jobben min. Noen dager må jeg jobbe når jeg helst vil slippe, og jeg har gått glipp av noen av mine barns spesielle hendelser. Uansett, jeg går aldri på jobb i dårlig humør. Og når jeg ikke flyr, tar jeg igjen de forsømte øyeblikkene jeg gikk glipp av og nyter dem desto mer.

Spesielt

En gang satt jeg i cockpiten på en 777 sammen en pilotvenn, hvilket var veldig spesielt. «Se på oss, her sitter vi!» En drøm vi hadde på flyakademiet hadde blitt virkelighet. Det var en fantastisk flytur. Til New York. Vi gikk ut og drakk kaffe sammen. Et herlig minne.

Nye folk hver gang

Jeg flyr med nye folk hver gang. Cockpitmannskapet er aldri det samme. Men alt skjer likevel på samme måte, så du vet hva du kan forvente av hverandre. Selv om dere aldri har møttes før, kan dere stole på hverandre. Det handler om å være våken og følge sikkerhetsinstruksjoner, regler og våre arbeidsmetoder, alle danser etter samme melodi. Det er virkelig en spesiell del av jobben min.

Menneskelig påvirkning

Selv om vi følger en flyveplan og hele ruten er plottet inn på forhånd, må vi vite hva vi skal gjøre om ting plutselig endrer seg eller om vinden skifter retning. Det krever en menneskelig påvirkning. Kanskje det er derfor det aldri blir kjedelig. Du sitter alltid ved siden av en annen person som du kanskje aldri har møtt før.

Vennskap

Jeg har en flott gjeng med venner, og sporadisk får jeg nye venner gjennom jobben min. Jeg møter mye folk og du kan utvikle et vennskap med kolleger på veldig kort tid. I mine tidligere dager i karrieren sa jeg ofte: La oss møtes igjen snart. Eller, vi burde møtes oftere. Men livet fortsetter og dere får nesten aldri tid til å kontakte hverandre.

Muskelkraft

Jeg tror at tidligere piloter hovedsaklig var menn fordi de trengte mye muskelkraft for å ta av og lande. Men de dagene er for lengst over. Nå til dags er det mye mer en karriere for både menn og kvinner. Faktisk, hos KLM er jobben slik at det å ha barn ikke påvirker karriereutviklingen din. Det er mye rom til å få til en god balanse mellom arbeid og familieliv.

Men vi kvinner har fortsatt et stykke igjen å gå. Siden jeg begynte hos KLM, har antallet kvinnelige piloter bare økt fra 4% til 5%. Så her er det mye rom for forbedring. Jeg syns ikke at kvinner skal gis forrang, men jeg syns flere kvinner burde oppdage at dette er en fantastisk jobb. Du må kunne takle jetlag og det faktum at du alltid arbeider sammen med ulike mannskap. Du bør også ha en interesse for teknologi. Men dette er ting som gjelder for både menn og kvinner. Det jeg mener, er at denne jobben ikke passer for alle, og ikke alle passer til denne jobben. Men det ville vært fint å se flere kvinner gjøre den, det er sikkert.

En typisk pilot

Du trenger å inneha et antall spesielle egenskaper for å bli pilot, som å være immun mot stress. Heldigvis er ikke dette påkrevd så ofte. Du må også være besluttsom – å være villig og i stand til å ta beslutninger. Jeg tror egentlig ting forandrer seg litt nå da. Å fly pleide å være mye mer teknisk, alt henger mye mer på samarbeid nå.

Men det er bare en av mine kjepphester, å skape god atmosfære i teamet. Jeg tror på å skape forbindelser, på lagånd. Det er viktig på alle områder i livet og det inkluderer flyvning. Jeg tror at nært samarbeid resulterer i bedre operasjoner. Den eneste haken ved det er at du må kunne takle tilbakemeldinger. Så du må virkelig ha evnen til å vise forståelse nå for tiden.

Og ja, analytiske egenskaper, tenke fremover, og dermed, samarbeide. Disse er alle viktige egenskaper. Jeg legger også merke til at vi fokuserer på disse egenskapene hos KLM, hvilket er en positiv utvikling.

Våg å være sårbar

Dette er viktig i jobben min. Jeg mener, å være åpen mot andre, ikke klamre deg til dine egne idéer, men være ivrig etter å bidra og villig til forandring. Du er ikke skjør eller sårbar, men du er åpen. Dette er så viktig for din egen utvikling. Både i arbeid og utenom. Dette tror jeg virkelig på.

Det fine med jobben min?

Avgang og landing, er alltid en glede å oppleve. Men det er mer. Å vite at selv om jeg er hjemme i dag, kan det være jeg rusler rundt i Shanghai i morgen. Med hvem, hva og hvordan? Det finner jeg ut underveis. Og uken etter det, er jeg tilbake i Singapore. Det har blitt normalen for meg, men egentlig er det langt i fra det [kniser…].

Visdom

Å være den jeg er var det jeg håpet å oppnå i mine ulike jobber. Og i min nåværende stilling som kaptein, etter å ha gjort mitt siste karrieretrekk, tror jeg at jeg ærlig kan si at jeg fortsatt er meg selv. Jeg har ofte lurt på om jeg ville forandre meg når jeg ble kaptein. Det har jeg ikke.

Livsendring

Barn er de største livsendringene. Du blir en forelder, og lever for barna dine. Det gjør deg sårbar og du endrer mye på holdningene dine om enkelte ting. Du får tilgang til en slags urkraft, men får også en viss grad av fred i livet ditt. Jeg er så glad jeg har vært i stand til å oppleve å bli mor.

Livet er godt

Jeg har vært på så mange fantastiske reiser, at jeg ikke har noen spesiell favoritt. Det har vært alt for mange til det, og jeg mener ikke å høres bortskjemt ut. Heller det motsatte, det er alt for mange å velge blant.

Morsomt

Vi har landet og et gammelt par skal gå av flyet, cockpitdøren er åpen. Mannen ser på oss og stopper et øyeblikk. Han ønsker å komplimentere oss, og sier, «Du store, så fint å se en kvinnelig pilot, og likevel var det en veldig trygg tur». Jeg syns det er briljant, helt ubetalelig. Selv om en kunne tatt det på en annen måte, fant jeg det svært morsomt i det øyeblikket.

En dag, når jeg blir stor…

Rent personlig håper jeg at mine fire barn finner sine ståsted og lykke i livet. At de kan se tilbake og si: «Du gjorde en bra jobb mamma.» Når det gjelder arbeid, sikter jeg på å bli en god instruktør. Jeg har hatt flere veiledere som har inspirert meg og vært gode rollemodeller. Jeg håper å bli det samme for noen av morgendagens piloter.

Utfordring

Det er alltid noe nytt å lære i jobben min, alltid nye utfordringer som skal møtes. Du har standardoperasjonen selvfølgelig, men jeg vil alltid ønske å lære mer fra andre. Hvem vet, jeg kan til og med gå videre til å gjøre noe annet på siden. KLM stimulerer virkelig sine ansatte til å utvikle potensialet sitt, men innsatsen må komme fra deg.

Livets leksjoner

Livet har sine topper og bunner. Jeg tror at du alltid vokser på disse erfaringene, spesielt bunnene. Og så er det fargen på livet ditt. Livet farges på en spesiell måte, men til sist er det du som bestemmer hvilken farge det skal være. Hva jeg mener er at det er opp til deg. Brukte du den grå eller den svarte blyanten? Eller tok du den røde eller gule?

Du skjønner, selv om ting ikke alltid går som du vil, til slutt, etter en stund, selv når livet ditt har undergått en drastisk forandring forårsaket av noen andre, så har du styrke i deg til å påføre en farge. Og du blir sterkere av det, selv om det tar litt tid.

Passasjerer

Når jeg ikke flyr men skal på ferie, er jeg en ekte passasjer. Det kan også være informativt. En gang opplevde jeg en stor forsinkelse og passasjerene ble informert svært lite. Den situasjonen kan håndteres annerledes.

Fascinert av luftfart

Ja jeg er nok fascinert. Ikke så mye av selve flyet, jeg er ikke en flyentusiast, men jeg ville bli en pilot helt fra 11-års alderen. Ingen tok meg særlig seriøst. Jeg var for ung. Min datter sier at hun vil bli en pilot. Vi får se.

Jeg begynte med gliding, for å se om jeg virkelig likte å fly. Det endte med at jeg begynte på flytrening veldig ung, 18 år gammel. Å fly har vært jobben min fra det øyeblikket og frem til nå, selv om det ikke alltid føles som jobb.

Følelsesladde øyeblikk

Familiegreier, definitivt. Jeg minnes tiden jeg fløy med min far, og min mor og bestemor begge var ombord. Kan du forestille deg hvordan det var for bestemor, å ha både sin sønn og barnebarn som pilot og andrepilot? Måten hun snakker om opplevelsen gir både henne og meg tårer i øynene.

Den siste flyturen med min far var definitivt et slikt øyeblikk. Han sa til meg, «I morgen vil jeg fortsatt kunne fly, men jeg vil ikke ha lov til det lenger.» Det var veldig følelsesladd.

Spesielle øyeblikk

Den første gangen jeg kunne fortelle passasjerene at jeg var kaptein på flyvningen deres. Det føltes fantastisk! Det er noe du virkelig ser frem til, og vokser mot.

Din nyeste nedlastede app

Room for Thought. Den anbefaler jeg virkelig. Hver dag sender den deg en påminnelse om å ta et bilde og på slutten av året har du en oversikt over året ditt, som du også kan skrive ut. Det er en flott liten app. Bildet blir tatt innen tre sekunder når du trykker «OK». De kaller det ditt «tilfeldige bilde»-galleri. La oss ta et nå, under dette intervjuet (se nedenfor).

Den gang og nå

Da jeg begynte å fly var du stort sett umulig å nå hvis du var i et fjernt land. Det var virkelig spesielt hvis hotellet hadde så mye som en faks. Nå kan vi være i kontakt hele tiden. Det er så annerledes. Når du har en familie, som jeg har, gjør det livet mye enklere. Vanskeligere også, når det er noe de ikke finner hjemme og jeg ligger og sover i en annen tidssone. De meldingene, midt på natten: «Mamma??», «Mamma???». Hahaha!

Jeg husker tydelig en gåtur langs den kinesiske mur med min første mobiltelefon, de hadde ikke eksistert så lenge. Jeg husker jeg tenkte hvor rart det var at jeg sto på den kinesiske mur, langt unna, og likevel ringte hjem. Nå til dags har jeg ikke alltid mobilen på. Søvn er for dyrebart, spesielt når det er tidsforskjell. Men det går fint. Alt er godt organisert hjemme de gangene jeg er borte.

Favorittreisemål

Jeg liker veldig godt å fly til New York i godt vær, fordi du er i New York med en gang. Du kan se det ligge der nede. Men jeg vil ikke velge. Jeg kan ikke.

Må sees

Jeg kan ikke velge. Det er ganske enkelt for mange ting som «må sees». Buenos Aires, Patagonia. Og å stå på isbreen, en virkelig gammel isbre. Praktfullt! Der tenkte jeg for meg selv, at jeg virkelig burde ta med meg ungene hit, men for å være der litt lenger. Jeg skulle også gjerne likt å ta dem med til Kina, til det majestetiske området hvor «Avatar» ble filmet. Husker du den filmen?

Men så er det seiling i Tyrkia. De britiske Jomfruøyene. Og ja, rundt Canada i en bobil, for å besøke fjerne slektninger. Og Nepal! Den kinesiske mur! Jeg har virkelig ikke et favoritt feriereisemål. verden er ufattelig vakker, og stor.

Glamping

Jeg prøver gjerne glamping en dag. Jeg er ikke helt campingtypen, men jeg prøver det gjerne en gang. Gi meg en ryggsekk, så går jeg med ryggsekk. Ta meg med til et luksusferiested og jeg vil kose meg like mye. Glamping står på listen så jeg skal gi det et forsøk. Ungene mine elsker det.

Unikt

Jeg var i Beijing og på den kinesiske mur under utbruddet av SARS i 2002-2003. Det var nesten ingen i gatene, noe jeg aldri vil oppleve igjen. Det var surrealistisk. Jeg vil aldri glemme det.

Verden er liten

Flyvning har gjort verden mindre. Jeg håper virkelig mine barn vil få sjansen til å utforske verden sånn som jeg har gjort. Jeg er så takknemlig for jobben min.

Livsnyter

Det er jeg.

Flyvetips

Drikk mye. Virkelig mye. Og hvis du reiser med barn, vær avslappet rundt det.

Gjør flyvningen til starten på ferien – Schiphol, boarding, alt. Hvis du er avslappet, vil barna dine også være det.

Det ultimate mattipset

Igjen, jeg klarer ikke å velge. I Japan dro vi til Kyoto og spiste japansk pizza på gaten. I Sørøst-Asia har du alle saté-kaféene. De elegante restaurantene i Cape Town. Jeg elsker variasjon, men hvert år spiser jeg på den samme restauranten i Shanghai.

Det vakreste sted på jorden

Hjemme. Amsterdam. Når vi flyr tilbake sier jeg alltid at vi er på vei mot det beste stedet av dem alle. Hjemme, hvor ungene mine er.

Når jeg er i Amsterdam

Amsterdam har blitt veldig travel i de senere år, med masser av turister. Som turist kan du glede deg over nabolaget som kalles De Pijp, det er fortsatt mange lokale innbyggere her. Det har en flott atmosfære.

Mini-Amsterdam

Jeg bor i Haarlem. Det er en herlig by. Du kan dra gjennom den med båt og nyte deilig mat, butikker og det vakre sentrumet av byen. Vi er mye nærmere stranden her også. Ikke det at jeg drar på stranden så ofte. Men, når jeg gjør det liker jeg å dra utenom sesongen, når det er stille.

Dette er KLM

KLM er den «blå sjelen» som mange av KLMs ansatte deler. En følelse av stolthet og solidaritet. Jeg tror mange nederlendere også føler det, selv om de ikke arbeider for KLM. KLM føles som hjemme. Men faktum er at, «sånn er det bare». Noe sånt. Jeg føler det når jeg er utenlands og ser Heineken, eller noe veldig typisk nederlandsk.

Kjærlighet

Det er en veldig viktig del av livet mitt. Mitt livs kjærlighet, kjærlighet for familien min, for mine venner og for jobben min.

Kjærligheten viser seg i alt.

Drivkraft

Drivkraften min er kjærlighet. Men kanskje livet som i helhet også. Jeg ville ha angret på å bare la det passere forbi. Noen ganger ser jeg tilbake på uken som gikk og lurer på hva jeg gjorde. Kanskje folk er min sterkeste drivkraft. Jeg elsker å være sammen med andre.

Inspirasjon

Folk som fortsatt er fulle av energi. Noen ganger vil jeg sette slike folk opp på en pidestall, jeg ser så opp til dem. De får meg til å tenke, «Jøss, sånn vil jeg bli også». Men du må ha det i deg, noen ting går det ikke an å late som.

En dag har jeg lyst til…

Å studere psykologi. Å være i stand til å analysere og forstå livet og de enorme forandringene som av og til skjer med folk. Om det noen gang vil skje er en annen sak.

Mest stolt av…

Barna mine! Uten tvil! Jeg vil fortsatt gjerne dra på en lang reise med dem, med en bobil gjennom Canada eller Australia. Eller en tur til Sørøst-Asia, for å besøke øyer, dykke og utforske jungelen.

Sterkeste sans

Lukt. Når jeg tenker tilbake på hendelser, kjenner jeg lukten av alt igjen. Fra lukten av nyfødte, til reisen min til Nepal. Ofte gjenkjenner jeg en lukt først, deretter dukker bildet av minnet opp. Jeg lukter tydeligvis ting litt raskere enn de fleste.

Det ultimate flyet

Boeing 747. Jeg har fløyet dem selv, med min far også, mens han fortsatt fløy. Jeg syns fortsatt det er et veldig vakkert fly. Men jeg liker også det jeg flyr for øyeblikket, Boeing 777 og Dreamliner-en. De er faktisk herlige å fly og er mer moderne enn 747-eren, hvilket også er en del av tiltrekningen.

Prøvetime

Jeg er ikke en flynerd og jeg går ikke på flyshow, eller den type ting. Men sist sommer, tok jeg en prøvetime i et helikopter. Det var fantastisk. Jeg kan selvfølgelig ikke følge det opp skikkelig, for det passer rett og slett ikke inn i livet mitt. Men det var veldig moro å prøve.

Sol eller snø

Snø, fordi å stå på ski er virkelig tingen i min familie. Jeg kan ikke måle meg med ungene i det hele tatt lenger. Helst mengder av snø og dager med knallsol.

Kaffe eller sjampanje?

Sjampanje vil være mitt valg. Det er den du feirer livet med og det er det jeg liker å gjøre.

Hotell eller din egen seng

Hvis det betyr å alltid måtte sove i min egen seng, da velger jeg hotell. Men mitt første svar var min egen seng. Igjen, jeg klarer ikke å velge.

Ostesmørbrød eller sushi?

En nederlandsk frokost med alt det brødet, det er hva familien min elsker. Og det er alltid det vi savner, enten vi er i Østerrike eller Mexico.

Tropiske eller De frisiske øyer

Vanskelig. Jeg ville antagelig si tropiske. Jeg er veldig glad i den frisiske øya Texel og dro dit mye sammen besteforeldrene mine da jeg var ung. Men jeg tar nostalgi for hva det er.

Langdistanse eller kortdistanse?

Langdistanse. Det har blitt livet mitt. Men korte distanser er fint også. Jeg fløy i fire år innen Europa. En kveld i Barcelona, den neste i København.

Midtgang eller vindu

Vindu, selv om midtgang er mer komfortabel. Men utsikten, og solen. Selv om jeg ser solen hele tiden, blir jeg ikke lei av den. Meteorregn er også et fantastisk syn. De gjør meg så glad.